Nygård – Harstad

Siste etappe til hjembyen er unnagjort og vi er ikke så langt unna det totale målet for den ene veien av målet. Kun en etappe gjenstår til Finnmark grense. På nytt kom vi på en ferge hvor ingen kunne reglene om elbiltakster – men denne gangen var det virkelig smil over servicen. I og med at totalavstanden var på ca. 330 km hadde vi veldig lyst på noen km å gå på i tilfelle vi fikk problemer underveis, så vi spurte på ferga fra Bognes til Lødingen om vi kunne få litt strøm til lading. Fergemannskapet var superinteresserte og etter et par minutter kom de med kabeltrommel til oss. Etter å ha rullet den helt ut slik at vi unngikk den sedvanlige varmgangen koblet vi til 16A og lot det stå til. Mannskapet hadde også sjekket at det ikke stod andre apparater tilkoblet denne 16A-kursen så det var bare å peise på. Idet vi kjørte ut av ferga hadde vi ladet opp ca. 20 km ekstra og hadde 109 km på tanken før den ca. 75 km lange turen inn til Harstad sentrum kunne starte.

Vel framme i Harstad fant vi fram en ekstra lang kabeltrommel, hev kabelen ut fra tredje etasje i blokka hvor min mor bor og koblet på ny til en 16A-kurs uten andre ting tilkoblet. Da vi stod opp var normalrekkevidden allerede nådd og ladingen hadde opphørt. På ny hadde vi frisk bil med masse energi og godt med “juice” innabords.

Dagens etappe på Google Maps – 330 km

Nesna – Lovund

Da er vi endelig kommet til Lovund etter en kort etappe på 65 km fra Nesna. Vi var tidlig ute til båten – men det var skrekkelig lite å finne på i Nesna en søndag, så da kunne vi like godt finne veien igjen. Det ble ingen lading i natt – med 126 km igjen på “tanken” til den var helt tom hadde vi mere enn nok til å komme oss til Lovund om alt gikk bra, og hvorfor skulle det ikke det.

Dagen opprant med et nydelig vær etter gårsdagens gråvær og regn. Vi vasket kjapt ut av den 5 kvm store hytta med mugg i kjøleskapet og som ikke var vasket de 4-5 siste overnattingene. Svart var det på gulvet da vi vasket, i alle fall – og den forurensningen har ikke vi klart å gjøre på bare noen timer. Så – ligg unna de billigste hyttene på Nesna Feriesenter. Bare bordet der inne tok halvparten av den gulvplassen som var igjen. Ingen sengehest på køyesenga, men døra var ny i alle fall!

Med dobbelt så mye strøm som vi trengte på batteriene kunne vi koste på oss å sløse litt med juicen, og det var nok 2-3 tyske bobilpar som plutselig fikk et rødt tyttebær i sidespeilet bare noen sekunder før de så rødlysene våre som plutselig var 50 meter foran. Artig.

Vel framme ved fergeleiet hadde vi plutselig hele verden foran oss – ingen biler i selve fergekøa, men en hel vansinnig mengde biler på parkeringsplassen og parkert i gresset langs veien ut til ferga. Var Lovunden så populær om sommeren? Vi begynte å lure når det etter enda en halvtime ennå ikke var kommet bilder bak oss i køa.

En viss anelse hadde jeg jo, og etter å ha slått opp i bakminnet som jeg alltid har på slep, fikk jeg en svak mistanke om at det var her ferga eller hurtigbåten fra Træna kom i land. Trænafestival hadde det jo vært i helga, men var ikke den over på lørdag? Vel, om en har vært på et sted som Træna så er det ikke mange veier hjem. Samtlige alternativer går med båt – og de færreste drar med sin egen. Alle andre må ta rutegående båt, og da ferga kom fikk vi bekreftet at ikke alle fikk plass på en eneste båt. Selv om det var ekstraferger satt opp, så måtte man nok fordele folk på flere båter som gikk utover dagen.

Ut veltet lastebiler med lydutstyr, Dolly Dimple’s-trailer, politibil, bobiler, campingvogner og en drøss med folk som kom med ryggsekker, bagger, sammenleggbare stoler og masse annet utstyr. De luktet fyll, jord, regn, grillmat og svette – så vi var glade vi skulle andre veien. Ombord fikk vi bekreftet fra personalet at det hadde vært en prøvelsesfull tur – bare lukten hadde gjort at de ombord måtte holde seg for både nese og munn og sette opp det de hadde av muligheter for gjennomlufting.

Vi hadde en fantastisk reise ut. To og en halv time gikk som en røyk – og anløp på steder som Onøy og Sleneset viste oss idyllen uti havgapet. Turen til Lovund er ingen rett strekning – det er bare de siste 20 minuttene hvor båten peker rett mot øya. Ellers går den sikksakk mellom masse øyer. At antallet man så fra båten underveis passerte 500 er jeg sikker på. En enorm mengde store og små øyer og små samfunn. Båten ar forøvrig glimrende – kjempeflott båt, fine dekksmuligheter og hyggelig personale både blant billettører og kaféfolket.

Vel framme kjørte vi noen hundre meter fram til rorbuhotellet som er det eneste på øya. For de som vil hit med båt er det en glimrende gjestebrygge innenfor moloen (50 kr per natt + 50 om du skal ha strøm) og et bra strømanlegg.

Etterhvert fikk vi ladeplass på nedsiden av hotellet og bilen står og koser seg med 16A rett i kontakten nå. Tur har vi vært på – og sent i kveld blir det en tur for å se på lundefuglene ti minutters gange borti ura i fortsettelsen av veien forbi hotellet. Egne bilder kommer nok derfra.

Akkurat nuh har vi vært og spist en aldeles glimrende middag – en fantastisk fiskesuppe som enkelt slår alle andre “verdens beste fiskesupper” nedi støvlene, inkludert Sandtorgholmen hjemme (hvor vi ikke engang fant fisk i fiskesuppa!). Fantastisk nok hadde de barnemenyversjon av alt på menyen – til halv pris, så Idunn valgte en entrecote og spiste seg “dødsmett”. En stor stjerne i hatten til alle spisesteder hvor barna får det samme som de voksne i mindre porsjoner. Jeg hadde kald-laks med poteter, gulrot, rømme, poteter og en aldeles utrolig agurksalat. Jeg spiser vanligvis ikke opp agurksalaten fordi den enten er for sur eller søt, men denne var ganske enkelt vanvittig god. Masse agurksmak – og laksen var heller ikke hverken saltet eller krydret bort. Utrolig enkelt og alt av smaken var tilstede i råvarene. Gulroten var akkurat passe kokt og ikke “gele”. Nammenammenam!

Dagen er ikke over, så det kommer nok mere her.

Dagens etappe på Google Maps – 66 km

Bindal – Nesna

Dagens etappe var ikke fullt så lang som de foregående “normaletappene”. Kun ca. 210 km – men med et lappeteppe av ferger gjorde at vi ville starte tidlig for å rekke fram til Lovund. Allerede på andre ferga ante det oss at tidsskjemaet ville sprekke totalt. Et eller annet gjør at ingen av fergene langs RV17 er koordinert på tid slik at man kanskje kunne hatt et kvarters ventetid ved normal kjøring. Nei, samtlige ferger går man enten akkurat glipp av hvis man ikke ligger i 100-110, eller fergemannskapet har en times lunsjpause slik at man blir stående en time i fergekø uansett hva.

En annen ting er at mannskapene er helt uvante med regelverket for elbil. Vi må forklare samtlige at riksveifergene ikke skal ta betalt for selve bilen, kun for personene i bilen. Alle godtar det jo, men sier at det er på vårt eget ansvar om det blir kontroll. Joda, greit slik.

Ellers er Kystriksveien nokså skuffende hva angår både natur og kultur. En som er fra Nord-Norge vil nok finne andre steder her som både er finere og bedre ivaretatt rent kulturmessig enn strekningen mellom Brønnøysund og Bodø. Fergene er de samme gamle som de alltid har vært – bare kronesautomaten fra Røde Kors mangler. Et par av fergene ser ut som de har gått samme ruta i 40 år, mens andre er blitt oppusset kraftig og har gode sanitærforhold og kafé. Spesielt imponert ble vi over M/F Petter Dass mellom Levang og Nesna. Noe som for oss virket som et nederlandsk ektepar drev kaféen ombord og de hadde virkelig gjort det trivelig i og rundt kaféutsalget. På ferga mellom Forvik og Tjøtta fikk jeg dessuten øye på en fotobok i salg. Emnet var Kystriksveien og forfatter ingen ringere enn min gamle kollega Maria Lundberg. Heia, Maria! Håper salget går bra.

Været gjorde ikke dagen bedre. Når det blåser kuling og regner finlandshetter så er det ikke så trivelig å gå ut av bilen og vandre i Brønnøysund, men vi gjorde nå det likevel. Idunn kjente seg igjen fra båtturen for et par år siden, og det samme gjorde hun her i Nesna hvor vi ligger nå. En aldri så liten bunkersstopp på fergekaia den gangen gjorde nok et uutslettelig inntrykk!

I kveld skal vi teste ut den eneste spiseplassen i Nesna – med unntak av gatekjøkkenet på fergekaia. Vi håper “Da Vinci” skal bli en kulinarisk opplevelse, men da bør de lage mat som smaker bedre enn korrekturfeilene på menyen skulle tilsi!

Uansett hvor vi stopper – om det er på en fergekai, eller utenfor en bensinstasjon på vei inn for å låne en do – så er det stadig folk som kommer bortom for så slå av en bilprat. Det gjelder nok spesielt motorsyklister som er fryktelig interessert i sånne ting som akselerasjon og hvor stillegående bilen er. Artig.

Men nå er det snart tid for litt middagsmat! Lovund i morra!

Dagens etappe på Google Maps – 210 km

Ferga snart "dokka" i Vennesund

Gjestehavna i Brønnøysund

Det er trangt i en Tesla - så når man siger langt ned er det svært vanskelig å komme seg opp igjen!

Kveldens lektyre når vi kommer så langt

Litt drøye husfarger i Nesna - og litt lenger bort fant vi to grønnfarger og en rød på samme hus!

Det er ikke bare husfargene som er drøye i Nesna, men barneporsjonene også